I helgen var det Romsdal og Drømmediederet på Vengetind som var målet. Vi dro fredag etter jobb og slo camp nede ved Venjesdalsvatnet. Lørdag våknet vi til duskregn, men i følge værmeldingen skulle det bli bedre utover dagen. Med godt mot var vi 2 taulag, 4 personer som satt kursen oppover fjellsiden i jakten på innsteget. I følge føreren skal dette ta 2-3 timer.  Lett 2 timer tenkte jeg. Etter 50 meter fra veien var vi alle gjennomvåte og stemningen begynte å falle litt.

Etter å traska rundt i ca 3 timer på jakten etter innsteget bestemte det andre taulaget seg for å snu. På dette tidspunktet begynte vinden å ta seg opp, og det så dårlig ut med tanke på klatring. Vi burde vel kanskje ha snudd vi også, men jeg og Vidar ble enige om å fortsette en liten time til i håp om å finne innsteget slik at vi i det minste hadde det klart til neste gang. 3 timer senere, 2 taulengder og kalde fant vi endelig innsteget. Heldigvis så forsvinner tåka like fort som den kommer, så i det øyeblikket vi var fremme til innsteget fikk vi et lite glimt av blå himmel, og da kom også motivasjonen tilbake. Vi rakk å gjøre unna 1. taulengde før tåka og de første regndråpene kom tilbake.

Innsteget på Drømmediederet

Vidar på tur opp 1. taulengde

Jeg på tur opp 2. taulengde

Nå hjalp det lite at vi var kalde, hadde vi først startet skulle vi opp! Heldigvis så kom aldri den skyldebøtta vi frykta, litt duskregn er bare bra for syken 😉

Standplass etter 2. taulengde.

Standplass etter 4. taulengde. Her har vi forvillet oss bort fra selve ruta

Når vi kommer opp på toppen så forsvinner skyene og vi kan endelig få sett oss litt rundt 🙂

Returen gikk greit. Siden det begynte å bli slutt på dagslyset valgte vi å droppe selve toppen denne gangen.